havbruksnæring og varestrøm for anvendelse av
råstoffet. Analysen skal gi næringsaktører og andre
aktører god oversikt over varestrømmer og mulig-heter
for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næ-ringen,
og være en stimulerende faktor for dette.
Hovedfunn i sluttrapporten som kom i 2019, er at
sjømatnæringen har hatt en sammenhengende
vekst i verdiskapingen siden 2013 – og verdiskapin-gen
passerte i 2018 for første gang 100 milliarder
kroner inkludert ringvirkninger.
Sysselsettingen har økt, men ikke i samme takt som
verdiskapingen fra næringen. (Prosjekt 901336)
For resultater fra restråstoffanalysen, se kapittelet
om rammebetingelser villfisk
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2016
Målet med arbeidet har vært å utarbeide en
oppdatert evaluering av ressursutnyttelsen i norsk
lakseproduksjon med data fra 2016. Dette er viktig
kunnskap for å vurdere matproduksjon opp mot
effekter på miljø. Prosjektet inkluderer en oversikt
over fôringrediensene som ble brukt i 2016 samt
en beregning av fôrfaktor, «fish in fish out ratio»
(FIFO), «forage fish dependency ratio» (FFDR),
«marine protein dependency ratio» (MPDR) og
«marine oil dependency ratio» (MODR). I tillegg
kommer en beregning av retensjon av protein, fett,
energi, fosfor og de essensielle omega-3-fettsyrene
EPA og DHA samt den totale mengden omega-3-
og omega-6-fettsyrer i henholdsvis spiselig del og
helkropp av laks, og måling av kroppssammenset-ning
for hel laks.
Den økonomiske fôrfaktoren, beregnet fra mengde
fôrråvarer brukt, var 1,30 (1,21 på tørrstoffbasis).
Soyaproteinkonsentrat utgjorde 19 % av total
mengde fôringredienser, hvete og hvetegluten
utgjorde til sammen 17,9 %, mens rapsolje og ka-melinaolje
til sammen utgjorde 19,8 %. Marine pro-teinkilder
utgjorde totalt 14,5 % av fôringrediense-ne
og marine oljer 10,4 %. Indikatorer på retensjon
og utnyttelse av fôrråvarene ble beregnet. Bruken
av fiskemel var noe redusert, og det var en liten
reduksjon i mengden fiskeolje i 2016 sammenlignet
med 2012. (Prosjekt 901324)
Kostnadsutvikling og drivkrefter i norsk lakseopp-drett
Målet med arbeidet har vært å overvåke kostnads-utviklingen
fra år til år (2017–2019), herunder utvik-lingen
i sentrale kostnadsdrivere. I tillegg ønsket
man å gå dypere inn i 1–2 problemstillinger hvert
år for å øke forståelsen av sentrale kostnadsdrivere
og på den måten utvide og forbedre et model-lapparat
som kan oppdateres årlig. Kostnadene i
Norge har økt mye siden 2012, men økningen har
avtatt litt de senere årene. Kostnader knyttet til lus
er fortsatt viktige, men det er fôrkostnadene som
har stått for den største kostnadsøkningen i kroner,
med økte fôrpriser og økt fôrfaktor. Også smolt-kostnader
og avskrivninger har økt mye de siste
årene.
Smoltkostnadene drives blant annet av overgang til
større smolt og investeringer i RAS-anlegg. Øknin-gene
i avskrivningene henger naturlig nok sammen
med økte investeringer i næringen, både i mat-fiskoppdrett
og i verdikjeden for øvrig. Kostnadene
i konkurrentland øker også, men norske produsen-ter
er fortsatt blant de mest effektive. Chile har nå
kommet tilbake i posisjon som det mest effektive
produsentlandet, mens Færøyene har fått svek-ket
sin kostnadsposisjon. Drivkreftene bak denne
økningen er de samme som i Norge, men med
litt ulik styrke i de forskjellige land. Chile har hatt
en betydelig bedring i de biologiske resultatene,
noe som gjenspeiles i kostnadene. Færøyene har
tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer
med lus og sykdom. Skottland og Canada har de
høyeste kostnadene, men mens økningen har vært
moderat i Canada de siste årene, har den vært
veldig stor i Skottland. (Prosjekt 901335)
Grunnrenteskatt i havbruksnæringen: Kunnskaps-grunnlag
Målet med arbeidet har vært å utarbeide et kunn-skapsgrunnlag
for hvordan man skal utarbeide en
såkalt grunnrenteskatt og/eller en produksjons-avgift,
hvordan denne kan innrettes og hvilke
konsekvenser en slik skatt vil ha på lønnsomhet,
verdsetting, risiko, investeringsbeslutninger, kon-kurransesituasjon,
næringsstruktur, sysselsetning og
ringvirkninger i oppdrettsnæringen.
Forskerne i prosjektet har gjennom 2019 aktivt bi-dratt
i den offentlige diskusjonen om dette temaet,
med utgangspunkt i analyser, funn og vurderinger i
prosjektet. (Prosjekt 901526)
Drift og videreutvikling av bærekraftportalen: Fase 2
Målene med dette pågående arbeidet er å drifte
og vedlikeholde bærekraftportalen utviklet i
prosjektet «Bærekraftindikatorer i norsk havbruk»
(FHF-901255), og å videreutvikle portalen og foreta
evalueringer – fortløpende basert på tilbakemel-dinger
fra brukerne, og en sluttevaluering for å
vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.
Per dags dato vurderer prosjektgruppen å ta inn
data om klima og energiregnskap samt om trygg
og sunn mat. Det arbeides også med å forbedre
brukervennligheten, blant annet ved å gjøre for-siden
mer dynamisk, bruke kart som viser lokale/
regionale forskjeller, og inkludere referansepunkter
der det er mulig.
20 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
