I prosjektet Miljøregulering som forebyggende
prinsipp mot lakselus ble det også testet ut om
ferskvannstilførsel til merder omkranset av en
to meter dyp lense/skjørt gjør det mulig å ha et
brakkvannssjikt i overflaten som kan bidra til re-dusert
smitte av lakselus. Man fant ikke forskjeller
i forekomsten av luselarver mellom merder med
og uten ferskvann, men lusetellinger viste likevel
lavere forekomst av bevegelige stadier og voksen
hunnlus i merder med ferskvann. En mulig forkla-ring
på dette er at reproduksjonsevne og overlevel-se
reduseres for luselarver som jevnlig eksponeres
for redusert salinitet. (Prosjekt 901457)
Bruk av undervannslys og undervannsfôring, hver
for seg eller i kombinasjon, er testet ut i flere ulike
prosjekter (901154, 901456). I sum er det vist at
dype lys og dyp fôring ikke ser ut til å påvirke lak-sens
velferd, og at det i perioder kan være mulig å
få laksen til å svømme noe dypere i merdene. Det-te
har likevel i begrenset grad medført redusert lu-sepåslag.
På en lokalitet med haloklin (dvs. ferskere
vannlag over saltere) ble det vist mindre lusepåslag
med økende svømmedyp under haloklinen.
Prosjekt 901460 testet om 254 nm ultrafiolett C
(UVC)-lys kan bli en ny behandlingsmetode for å
redusere produksjonen av smittsomme lusekope-poditter
i merder. Behandlingen resulterte i en 99
% reduksjon i kopepodittproduksjonen i forhold til
kontrollgrupper, men UVC påvirket laksens velferd
negativt ved å forårsake øyekatarakt og hudirri-tasjon.
Mindre hudskader oppstod ved >60 % av
effektiv dose, og øyekatarakt utviklet seg allerede
ved svært lave doser. Det ble konkludert med at
UVC kun kan brukes med forsiktighet, enten for
behandling av avløpsvann for eksempel etter avlu-sing,
eller i korte perioder i merder for å begrense
lusereproduksjonen før slakt.
Avlusing og stresspåvirkning på laks
Avlusing av laks påvirker fiskevelferd i varierende
grad, avhengig av teknologi og hvordan laksen blir
håndtert. Spesielt trenging før behandling ser ut til
å være kritisk. Flere prosjekter er i gang for å finne
frem til mer skånsomme metoder for trenging, der
det også er satt som målsetting at lus som faller av
under trengingen, i størst mulig omfang skal samles
opp og destrueres forsvarlig (Prosjekt 901400 og
prosjekt 901450). Ingen metoder er ferdig utviklet.
FHF har i 2019 bidratt til undersøkelse av fiske-velferd
ved bruk av Hydrolicer, et mekanisk basert
avlusingssystem (Prosjekt 901329). Forsøkene har
vist at behandling av laks i Hydrolicer ga betydelig
reduksjon i antall lus i alle stadier på fisken. Det ble
påvist forhøyet stressnivå hos laksen ved trenging
før behandlingen tok til. Utover dette ble det ikke
målt ytterligere endringer i stressnivå som følge av
behandlingen fisken fikk ved avlusingen. Avlusin-gen
medførte en del skjelltap og hudblødninger.
To uker etter avlusing viste fisken tydelige tegn til
restitusjon målt som kortisol, klorid, hudblødning
og slim. I dette prosjektet ble den nyutviklede
«sensorfisken» (Prosjekt 901397) benyttet. Dette er
en standardisert metode og et instrument («sensor-fisk
») som kan kvantifisere fysiske forhold i ulike typer
enheter for håndtering og behandling av fisk. Som
forventet viser målingene at alle avlusingssystemene
skaper en viss grad av undertrykk for å få fisken
gjennom behandlingsenhetene, og at systemene
gir varierende grad av støt ved håndteringen. Ved
utvikling av nye avlusingsenheter, eller optimalisering
av eksisterende, kan man ved bruk av «sensorfisken»
begrense antall fisk som benyttes for testing.
Rensefiskprogrammet
Rensefisk er et område av stor betydning for arbei-det
med å kontrollere lakselus. Siden arbeidet med
rensefisk startet, har FHF hatt en svært viktig rolle.
FHF har flere pågående prosjekter innenfor områ-det.
Målene er å bedre kvaliteten i produksjon og
å øke overlevelsen og velferden i bruk. Samtidig
er det fokus på riktig innfangning, bedøvelse og
avliving for senere etterbruk av rensefisken.
FHF har tatt en aktiv rolle i formidling og imple-mentering
av kunnskap fra prosjekter på rensefisk.
I juni ble det arrangert et åpent dialogmøte om
produksjon av rensefisk. Møtet gikk over to dager
og hadde ca. 100 deltakere. Strategi i merd og
etterbruk ble belyst på Lusekonferansen i januar.
Resultater fra prosjekter ble formidlet, og erfaringer
fra produksjon ble delt. I august ble nyhetsbrevet
«Nytt om rensefisk» utgitt.
Operative velferdsindikatorer for rensefisk (REN-SVEL)
ble rapportert ferdig i 2019. Målet var å ut-vikle
og levere robuste og kunnskapsbaserte ope-rative
velferdsindikatorer som kan brukes for å sikre
god velferd hos berggylt og rognkjeks. Resultatene
og erfaringene fra forsøkene i RENSVEL, sammen
med eksisterende litteratur, har blitt sammenfat-tet
til et verktøy som er nyttig for oppdrettere og
andre som vurderer helse og velferd for rensefisk.
Det er distribuert to faktaarkserier, en for berggylt
og en for rognkjeks. (Prosjekt 901136)
Transportstress hos rognkjeks, som hadde som
hovedmål å etablere bedre kunnskap for sikring
av fiskevelferd under transport og overføring av
berggylt og rognkjeks til sjø, ble rapportert i 2019.
Transport og utsett i sjø er en stressor, men rikti-ge
miljøforhold i utsettsmerd og god kvalitet på
12 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
/
/
/
/rensefisknytt-august-2019.pdf
/
