LAKSELUS
Prioriteringer
• utvikle kunnskap om effektive metoder for fore-bygging
og kontroll av lakselus med minst mulig
håndtering av laksen, både av hensyn til fiskevel-ferd
og HMS, med basis i grunnleggende biolo-gisk
kunnskap om både parasitt og vert
• fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kontrollert
produksjon, god overlevelse og vellykket bruk av
rensefisk
• etablere ny kunnskap og metodikk som kan bidra
til effektiv medikamentell behandling uten utslipp
av medikamenter som kan gi uakseptable effek-ter
i miljøet
• bidra til utvikling av ny og bedre metodikk for
automatisk identifisering og telling av lakselus på
levende laks i anlegg og i frie vannmasser
Resultater og aktiviteter
Lakselus er en av de absolutt største utfordringene
for havbruksnæringen. Et FHF-prosjekt har do-kumentert
at problemstillingen koster næringen
rundt 5 milliarder kroner per år, sannsynligvis mer
hvis tapt tilvekst hensyntas fullt ut. I tillegg er det
et tema som begrenser videre utvikling av nærin-gen
på grunn av usikkerhet rundt mulige negative
effekter. Løsningen på denne utfordringen ligger
i stor grad i forskning og utvikling, og temaet er
derfor det høyest prioriterte innen FHFs totale
virksomhet. FHF har derfor også gjennom flere
år arrangert den nasjonale Lakseluskonferansen, i
2019 med over 400 deltakere, for å sikre rask og
god kommunikasjon og formidling av forskningsre-sultater.
Grunnleggende lakselusbiologi
Det FHF-finansierte TEMPLUS-prosjektet (901283)
har studert effekter av temperatur på lakseluss-mitte.
Resultatene har gitt helt ny kunnskap om
utviklingshastigheten til lakselus, spesielt ved høye
og lave temperaturer, og vil være av betydning for
å sikre god kontroll med lakselus. Vi har også fått
ny kunnskap om hvordan lakseluslarver forholder
seg til salinitetsgradienter. Jo lavere saltholdighet
i overflatevannet, desto færre lakselus. Kopepo-dittene
var betydelig mer aktive og søkte delvis
brakkvann, mens det var meget få nauplielarver i
brakkvann.
Det har i lengre tid vært arbeidet med utvikling
av flere prognosemodeller som beregner hvordan
luseutviklingen på lokaliteten kan bli. For at model-lene
ikke skal gi feil svar, er det en svært viktig for-utsetning
at de tar hensyn til den grunnleggende
biologiske kunnskapen om lakselusa sin biologi og
adferd som er utviklet blant annet i TEMPLUS-pro-sjektet.
Forskningen følges opp i et nytt prosjekt,
INFEST, som ble innledet i 2019 (Prosjekt 901565).
Samspill lakselus vert
Kunnskap om samspillet mellom parasitt og vert er
verdifull for å kunne finne nye metoder for forebyg-ging
og kontroll av lakselus, ikke minst gjennom
vaksinering, genetiske tilnærminger og fôrbaserte
tiltak. Prosjektene 901564 og 901566 startet opp i
2019 med målsetting om å fremskaffe ny, grunnleg-gende
kunnskap om samspillet mellom lakselus og
laks som vert.
Skottelus
Skottelusa Caligus elongatus er ikke en spesifikk
lakselus, men har alltid vært der og kan forekomme
på mer enn 80 ulike fiskearter. Den har ikke vært
ansett som særlig problematisk for oppdrettslak-sen,
men dette har endret seg de seneste årene.
Med økende matfiskproduksjon i nordlige områder
av landet har det blitt tydelig at også skottelus
kan være en velferdsutfordring, både for laksefisk
og rognkjeks. Dette prosjektet har resultert i en
grundig kunnskaps- og erfaringsgjennomgang, og
har bidratt til å synliggjøre utfordringene skottelus
gir i dag og kan komme til å forårsake i fremtiden.
Produksjonsområde Finnmark utgjør sammen med
Island og Færøyene de geografiske områdene hvor
problemet er størst. Betydningen av skotteluspå-slag
for velferd hos rognkjeks er forbundet med
betydelig usikkerhet. Fokuset som FHF har satt på
skottelus, har direkte bidratt til at denne arten blir
tatt med i større grad enn tidligere i nye forsknings-prosjekter,
slik at ny kunnskap vil skapes og kan
bidra til bedre forebygging og kontroll av denne
parasitten i fremtiden. (Prosjekt 901539)
Tellemetodikk og modellering
For å kunne sette inn tiltak mot lakselus på rik-tig
tidspunkt, er det viktig med pålitelige tall for
antall lus på laks i merd. FHF har derfor arbeidet
målrettet over flere år for å forbedre metodikken
for telling. Det er flere pågående prosjekter rettet
mot denne målsettingen, der FHF har bidratt bl.a.
i Prosjekt 901412 – «Autolus». I dette prosjektet er
det brukt kamerateknologi for å telle lus med gode
resultater. Det gjenstår noen justeringer for å gjøre
kameraet mer brukervennlig, blant annet gjøre det
mulig å fjernstyre det fra merdkanten. Det pågår
minst 5–6 andre prosjekter i tillegg, flere basert
på tidligere FHF-finansierte prosjekter, og auto-matisk
registrering eller telling av lus er i ferd med
å introduseres kommersielt i næringen. Dette blir
også tatt høyde for ved revisjon av regelverket om
telling av lus.
10 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
/
