rensefisken er også viktig for å redusere stress og
dødelighet. (Prosjekt 901426)
Opptak og utskillelse av antibakterielle midler fra
plasma og vev i rognkjeks ble rapportert ferdig i
2019. Målet var å fremskaffe effektiv behandling for
å unngå sykdom og fremvekst av resistente bakte-rier
i rognkjeksoppdrett. Samlet sett er florfenikol å
foretrekke til behandling av rognkjeks med past-eurellose,
og selv om det ikke er effektivt nok mot
atypisk furunkulose, er det det beste tilgjengelige
alternativet. Prosjektet gir anbefalinger om bruken,
og selv om det er en klar strategi for næringen å
unngå bruk av antibiotika mot bakterielle infeksjo-ner,
er det nødvendig å ha gode rutiner for når det
må brukes. Bakteriesykdommer er en utfordring for
rognkjeks. (Prosjekt 901468)
Prosjektet «Parasittisk infeksjon hos rognkjeks:
Nucleospora cyclopteri» ble rapportert ferdig i
2019. Prosjektet viste at 60 % av villfanget voksen
rognkjeks var positive for parasitten. Det anbefales
å unngå bruk av positive individer til stamfisk. Det
ble også laget en bildedatabase for normalhisto-logi
og patologiske agens som vil være viktig for
diagnostikere og forskere når de skal vurdere pato-logiske
funn hos rognkjeks. (Prosjekt 901320)
Etter FHFs utlysning for å forebygge og kontrollere
lakselus januar 2019 ble det startet opp fire nye
prosjekter på rensefisk som fulgte opp utlysningens
tema innen rensefisk:
CleanLifeCycle skal se på kvalitetskriterier for
rensefisk og effekten av stamfisknæring. Det skal
teste ulike stamfiskdietter for så å studere kvalitet
på stamfisk og yngel. Prosjektet omfatter både
rognkjeks og berggylt. (Prosjekt 901562)
Prosjektet STARTRENS skal optimalisere startfôring
av rensefisk. Det skal teste ulike startfôringsregimer
både for rognkjeks og berggylt. I tillegg testes
ulike metoder for å studere eggkvalitet og hvordan
denne påvirker yngel senere. (Prosjekt 901561)
OptiRens studerer miljø og fôring for optimal helse
og overlevelse av rensefisk i merd. Prosjektet er en
videreføring av 901136 Rensvel og har som mål
å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i merd
gjennom å tilvenne rensefisken til faktorer som
kjennetegner merdmiljøet. (Prosjekt 901563)
CLEANCATCH skal utvikle protokoller for effektiv
utfisking av rensefisk fra laksemerder. Det skal også
bestemme kriterier for human avliving av rensefisk
som kan gi grunnlag for etterbruk av rensefisken.
(prosjekt 901560)
RØMMING OG GENETISK INTERAKSJON
Prioriteringer
• utvikle kunnskapsgrunnlag for utvikling av
«feilfrie» systemer der HMS ivaretas og den
menneskelige faktoren har liten betydning for
risiko for rømming
• utvikle kunnskap om muligheter for biologiske
tiltak ved produksjon av laks som kan redusere
risiko for genetisk interaksjon med vill laksefisk
Resultater og aktiviteter
Kunnskap for å unngå rømming
Prosjektet har studert samspillet mellom mennesker
og teknologi for å redusere risiko for rømming. En
egen nettside er utviklet (www.hindreromming.no) der
kunnskap, animasjoner m.m. om tiltak for å hindre
rømming blir presentert. Prosjektet ble avsluttet i
2019. Ikke overraskende ble hull i not identifisert
som den viktigste direkte årsaken til rømming av
fisk i 2010–2018. Halvparten av den rømte fisken
rømte under uvær eller trenging av fisk i forbindel-se
med avlusing.
Menneskelige faktorer som har vært bakenforlig-gende
årsaker til rømming, kan knyttes til kom-petanse
og erfaring, yteevne og kommunikasjon,
mens organisatoriske faktorer kan knyttes til
planlegging, opplæring, bemanning, arbeidstid,
drift og vedlikehold samt krav, valg og vurderin-ger.
Resultater fra prosjektet benyttes aktivt i ulike
kurs i rømmingssikring, og fra bedrifter i næringen
rapporteres det om at resultatene, og ikke minst
animasjonene, benyttes aktivt i interne prosesser
og til blant annet opplæring av nyansatte. Fra
bedriftene påpekes særlig resultatene fra arbeidet
med organisatoriske forhold som bakenforliggende
årsaker til rømmingshendelser, og også resultate-ne
som viser viktigheten av risikosoner. (Prosjekt
901295)
Redusert ferskvannsoppgang hos oppdrettslaks?
Om lag 6000 rømte oppdrettslaks vandrer hvert år
i fiskesesongen opp i norske lakseelver fra en årlig
estimert totalpopulasjon på mellom 15 000–910
000 individer. Målsettingen med prosjekt 901340
var å undersøke om det er genetiske forskjeller
mellom oppdrettslaks fanget i norske lakseelver
og annen oppdrettslaks, om oppdrettslaks fanget
i elv er mer lik villaks enn annen oppdrettslaks,
og om disse eventuelle forskjellene kan kobles til
biologiske mekanismer som påvirker laksens evne
til å vende tilbake til ferskvann. To tusen rømte
oppdrettslaks, fanget i 98 forskjellige lakseelver
fordelt utover norskekysten, ble sammenlignet med
i alt nær 800 oppdrettslaks fra de fire største avls-selskapene
i Norge, og med om lag 1000 villaks
13 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
/
/
/
/www.hindreromming.no
/
/
/(www.hindreromming.no)