fra 54 norske lakseelver. Forskerne fant genetiske
forskjeller mellom den generelle oppdrettspopula-sjonen
og oppdrettslaks fanget i norske lakseelver.
Oppdrettslaks fanget i elv fra fire ulike avlspopula-sjoner
hadde et betydelig antall SNP-alleler felles,
der de var mer lik villaks enn hva som kan tilskrives
tilfeldigheter. Betydningen av dette og muligheten
for å utnytte det for å redusere risiko for genetisk
påvirkning av villaks er usikker.
KVALITET
FHF skal bidra til å løse de viktigste utfordringene
som påvirker kvaliteten på norsk laks.
VIKTIGE RESULTATER OG HENDELSER
• Det ble vist at fisk kan bli smittet med Listeria
monocytogenes i sjø, og at dødfisk i merd kan
bidra til å smitte fisk.
• Biometrisk individidentifikasjon av laks er vist mu-lig
og kan brukes til å identifisere laks ved hjelp
av prikkemønster.
• Det er oppnådd lovende resultater ved utprøving
av metoder for bekjempelse av listeria ved å
bruke UV-belysning som reduserer forekomst, i
kombinasjon med et middel som hemmer vekst.
• Økt daglengde og temperatur om våren og
sommeren ser ut til å gi oksidativt stress hos laks,
med forbruk av antioksidanter som vitamin C og
E samt stimulering av produksjon av endogene
antioksidanter som glutation.
• Tilstrekkelig med fosfolipider i lav-marine diet-ter
har vist seg å være essensielt for å sikre god
vekst og normal fordøyelighet av fett og astaxan-thin.
• Dietter med fiskemel eller MPL ser ut til å gi lave-re
innhold av astaxanthin i muskel sammenlignet
med laks fôret på dietter med planteprotein.
MELANIN OG PIGMENTERING
Prioriteringer
• finne årsaker til dannelse av mørke flekker i
laksefilet samt utvikle tiltak som kan hindre at de
oppstår
• sikre god og jevn farge på laks og ørret gjennom
forskning på utnyttelse av pigment fra fôr, sett i
sammenheng med miljø og helse
Resultater og aktiviteter
Mørke flekker i laksefilet
Etter en åpen utlysning i 2018 ble det startet opp
to prosjekter rettet mot å avdekke den primære år-saken
til at det dannes mørke flekker. Storparten av
flekkene oppstår i bukområdet, og her er det høyt
fettinnhold. Sammenhengen mellom mørke flekker
og fett vil bli undersøkt, og det samme vil en mulig
kobling mellom avvikende utseende på ribbein og
mørke flekker. (Prosjekt 901487 og 901501)
God og jevn farge på laks og ørret
Utnyttelse av pigment er et prosjekt med mål om
å finne sammenhenger mellom fôrsammenset-ning
og utnyttelse av pigment til innfarging i laks.
Prosjektet ble avsluttet i 2019. Resultatene viser
at tilstrekkelig med fosfolipider i lav-marine diet-ter
var essensielt for å sikre god vekst og normal
fordøyelse av fett og astaxanthin. Kun fosfolipider
av marint opphav (MPL) ga normal fettakkumule-ring
i tarm som for fiskemelsdietter. Imidlertid ga
dietter med fiskemel eller MPL lavere innhold av
astaxanthin i muskel sammenlignet med laks fôret
på dietter med planteprotein. Stress førte også til
økning i metabolsk omsetning av astaxanthin. For
laks under kommersielle betingelser med mange
avlusinger og sykdomsutbrudd synes ikke 50 ppm
astaxanthin i fôret å være tilstrekkelig til å nå 6 mg
astaxanthin per kg i filet. (Prosjekt 901271)
AUTOMATISERING OG TEKNOLOGIUTVIKLING
Prioriteringer
• Bidra til å utvikle metoder for kvalitetsmåling av
laks uten fysisk inngrep i fisken samt teknologi
som kan måle kvalitet på enkeltfisk og legge
grunnlag for differensiering
Resultater og aktiviteter
Biometrisk identifikasjon av lakseindivider
Hos lakseslakterier er det ønske om fleksibilitet
når det gjelder hvor kvalitetsgradering skal gjøres,
basert på ytre trekk og annet. For å spore laksen på
individnivå gjennom slakteriet, f.eks. før og etter
skylletank hvor laksen samles i bulk, er det ønske-lig
med tagging som er så rimelig og enkel som
mulig. I dette prosjektet er det utviklet en metode
for biometrisk identifikasjon av laks ved å analyse-re
prikkemønster for å gjenkjenne enkeltindivider
ved hjelp av maskinsyn. Alle forsøkene ble gjort på
slaktet fisk, og resultatene har vist at prikkemønste-ret
på laks kan benyttes til å gjenkjenne enkeltin-divider.
Likevel er marginene i noen tilfeller små, og
algoritmen vil neppe være robust nok til å håndtere
mange titalls tusen fisk av gangen helt feilfritt. I tillegg
er det tydelig at algoritmen er sårbar for perspektiv-endringer,
noe som betyr at det nåværende systemet
egner seg best i kontrollerte miljøer slik som på sam-lebånd
hvor fisken ligger flatt. (Prosjekt 901474)
14 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
