med suksess, og vil bruke dette til å finne ut hvor
i den smittede laksen og miljøet bakterien «gjem-mer
seg», samt til å etablere bærerfisk som skal
brukes i en simulert avlusing for å se på effektene
av en slik stressor på mottakelighet, sykdomsutvik-ling
med mer. (Prosjekt 901505)
Tenacibaculose
Prosjekt 901433 er ett av to pågående prosjekter
på bakteriesykdommen tenacibaculose. Så langt
er det blant annet gjort forsøk som viser at smolt
som har gått på lav salinitet, er mer robust og har
lavere dødelighet etter infeksjon sammenlignet
med smolt som har gått på rent ferskvann. Pro-sjektet
har også identifisert en rekke kandidater til
virulensfaktorer som nå studeres nærmere. I det an-dre
prosjektet (901434) skal det blant annet jobbes
med vaksineutvikling, og her har man etablert et
cytotoksisitets-assay for videre sammenligning av
ulike bakteriestammer.
PRV-stammer og patogenese
Prosjekt 901305 nærmer seg slutten, og har frem-skaffet
ny og viktig kunnskap om PRV-viruset. Ved
sammenligning av sju eldre og nyere stammer av
viruset har man vist at det er virulensforskjeller mel-lom
disse. Resultatene tyder på at variantene som
gir mer HSMB, frigjør mer virus til plasma, noe som
indikerer at replikasjonen i de røde blodcellene
er mer effektiv eller raskere. En økt mengde frigitt
virus til plasma kan forklare de påfølgende økte for-andringene
i hjertet som er observert hos de nor-ske
stammene som forårsaker HSMB i dag. Sekven-sene
av alle de sju stammene har blitt analysert for
å kunne forklare de fenotypiske forskjellene ob-servert
i forsøket (Prosjekt 901529). Prosjektet har
også testet og validert (dose-respons) de vanligste
inaktiveringsmetodene, og blant annet bekreftet
jod sin evne til å inaktivere PRV i fravær av annet
organisk materiale. Under praktiske forhold vil PRV
kunne være til stede i røde blodceller, som poten-sielt
kan redusere effekten av jodbehandlingen. En
eventuelt økt overlevelse av PRV i røde blodceller
må adresseres i egne forsøk.
Prosjektet Ny AGD-behandling har studert pe-reddiksyre
(PAA) som alternativ antiparasittisk
behandling mot AGD, og sluttrapport for fase 1
av prosjektet er levert. Resultatene viser at laksens
veksthastighet ikke ble påvirket av noen av ekspo-neringsalternativene,
og at fôringsaktiviteten ble
raskt gjenopptatt. Adferdsendring ble kun obser-vert
i forsøket med gjentatte PAA-behandlinger.
Det ble ikke registrert økt dødelighet i noen av
forsøkene, og den eksponerte fisken kom seg raskt
etter behandling. Eksterne velferdsforandringer var
av mild karakter. Histologisk analyse av gjeller og
skinn viste at selv om det var observert noe pato-logi
hos den eksponerte fisken, var de mukosale
barrierene opprettholdt. Gjentatte eksponeringer
så derimot ut til å påvirke det mukosale laget i gjel-lene.
Fiskens adaptive responser var robuste, og i
de fleste tilfellene var fiskens basale konsentrasjon
gjenopprettet kort tid etter eksponeringen. PAA
hadde amøbicid effekt mot P. perurans og ødeleg-ger
amøbens cellemembran. Forsøkene viste at
PAA nedbrytes signifikant raskere enn hydrogen-peroksid.
Oppsummert viser forsøkene at PAA er
trygt for laksen og et potensielt lovende medika-ment
mot AGD med lav miljørisiko. Prosjektet blir
nå videreført til fase 2. (Prosjekt 901472)
FISKEVELFERD
Prioriteringer
• fremskaffe ny kunnskap og metodikk for doku-mentasjon
og overvåkning av velferd
• utvikling av nye objektive velferdsindikatorer og
implementering av eksisterende indikatorer, for
økt biosikkerhet og effektiv beslutningsstøtte i
forbindelse med avlusing, håndtering etc.
Resultater og aktiviteter
Velferdsovervåkning
Som en naturlig oppfølging av FISHWELL-prosjek-tet
(901157) ble det etter utlysningen «Fiskevel-ferd
hos laks i matfiskanlegg» startet opp et nytt
prosjekt med tittelen «Utvikling og evaluering av
metode for rutinemessig velferdsovervåkning av
laks i matfiskanlegg» (prosjekt 901554). Prosjektet
skal gjennomføre en systematisk kartlegging av
velferd for oppdrettslaks gjennom bruk og kritisk
evaluering av relevante operative fiskevelferdsin-dikatorer
og skårings- og vektingskriterier. Laksen
skal overvåkes fra utsett i merd til slakt.
I tillegg skal det utarbeides en anbefalt og verifi-sert
protokoll og enhetlig praksis for rutinemessig
velferdsevaluering av oppdrettslaks i norske mat-fiskanlegg.
Kontroll med lakselus har de senere årene med-ført
en stor økning i antall avlusingsoperasjoner.
Selv om behandlingsmetodene gir god effekt i
form av redusert luseinfestasjon, er det betydelige
utfordringer knyttet til økt dødelighet eller nedsatt
helse og velferd under og etter en avlusing. Det
trengs bedre verktøy for forskningsbasert eva-luering
av hvorvidt metodene er velferdsmessig
forsvarlige, og utvikling av metodikk for objektiv
dokumentasjon av effekter på fiskevelferd, som
basis for beslutningsstøtteverktøy for vurdering
av en laksefiskpopulasjons evne til å håndtere de
respektive operasjonene. Som følge av dette ble
17 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
/
/
/
