kan overleve i over 14 dager ved betingelser som
for kjølt ferskfisk (0–4 oC). For å hindre at parasitten
følger fisken ut til kunde, er det viktig å kutte hodet
av fisken og skylle den godt. Infeksjonsnivået varie-rer
med fiskestørrelse og sesong.
Utvikling av teknologi for automatisk påvisning av
kveis
Kveis forekommer naturlig hos praktisk talt alle ma-rine
fiskeslag i våre farvann. Det er hovedsakelig de
tre kveisartene Anisakis simplex, Pseudoterranova
decipiens og Contracaecum som kan gi sykdom
hos mennesker. Ut fra hensynet til mattrygghet er
det derfor internasjonale krav om at villfanget hvit-fisk
enten må fryses i minimum 24 timer ved –20 °C
eller lavere hvis den skal spises rå, eller at fersk fisk
varmebehandles til minst +60 °C før den spises.
Det er økende krav fra myndigheter og kunder om
å ha kontroll på innholdet av kveis i hvitfisk. For å
møte kravene ønsker hvitfisknæringen at det utvi-kles
teknologi for automatisk påvisning og fjerning
av synlig kveis. Dette er viktig for å sikre en effek-tiv
og lønnsom produksjon og bidra til økt mat-trygghet.
Automatisk fjerning av kveis krever stor
nøyaktighet og vurderes å være svært teknologisk
krevende. FHF vil derfor i første omgang prioritere
å utvikle metoder for nøyaktig og riktig påvisning
av synlig kveis.
I oktober 2019 utlyste FHF i den forbindelse inntil
6 millioner kroner gjennom vår PIB-ordning, der
målsettingen er å utvikle eller tilpasse teknologi
for automatisk påvisning av kveis i filet, rundfisk,
flekket fisk og saltfisk/klippfisk av hvitfisk. Gjennom
Prosjekt 901614 skal teknologibedrifter i samarbeid
med sjømatbedrifter og forskningsmiljøer arbeide
med å videreutvikle hyperspektral avbildning og
fluorescens for automatisk påvisning av synlig kveis
i hvitfisk.
Tining ved bruk av radiofrekvens
For å sikre stabil produksjon og stabile leveranser
gjennom hele året vil norsk filetnæring sannsyn-ligvis
bruke mer frosset råstoff. Skånsom og styrt
tining er svært viktig for å oppnå høyt filetutbytte
og god kvalitet. I 2017 iverksatte FHF derfor Pro-sjekt
901478, der målsettingen er å dokumentere
og optimalisere radiofrekvens (RF) for temperering
og påfølgende tining av blokkfrosset HG-torsk med
hensyn til kvalitet og utbytte. Gjennom prosjektet
har man i 2019 videreført arbeidet for å minimere
nødvendig tid i utjevningskar, optimalisere utbytte
og dokumentere effekt på sluttproduktets kvalitet
og holdbarhet. Resultater fra prosjektet vil fore-ligge
våren 2020.
Refresh-produkter av hvitfisk
I dag er det en økende interesse for fros-set-
tint-produkter. For næringen er det svært nyttig
dersom produkter produsert som refresh kan er-statte
noe av ferskfisk-distribusjonen. Det vil gjøre
det enklere logistikkmessig samtidig som det kan
bidra til å flytte deler av transporten med bil over
til båt, siden man har bedre tid på å gjennomføre
transporten. En økt andel av refresh-produkter i
butikk vil gi forbrukeren et bedre tilbud av hvitfisk
med god kvalitet hele året, noe som igjen vil kunne
bidra til å øke sjømatkonsumet. Mot slutten av
2019 iverksatte FHF derfor Prosjekt 901516 for å
kartlegge og optimalisere industrielle konsepter for
refresh-produkter av hvitfisk. Gjennom prosjektet
skal det utarbeides en kunnskapsstatus og dessu-ten
vurderes hvordan kvalitet og holdbarhet påvir-kes,
med fokus på råstoffkvalitet, innfrysingsmeto-der
og tining.
Lakefrysing av hvitfisk
En stor del av norsk hvitfisk blir fryst inn på fiskefeltet
eller på land med bruk av frysetunnel eller platefry-ser.
Lakefrysing har vært lite brukt i norsk fiskerinæ-ring,
med unntak av innfrysing av krabbe. Det er et
ønske fra næringen om å generere ny forskningsba-sert
kunnskap om hvilke effekter lakefrysing har på
kvalitet og holdbarhet. Med bakgrunn i en utlysning
våren 2019 ble det iverksatt et prosjekt (901580) der
målsettingen er å dokumentere optimale prosess-betingelser
for lakefrysing av hvitfisk og effekten av
lakefrysing på produktkvalitet og utbytte for torsk,
hyse og sei. I prosjektet, som ble iverksatt høsten
2019, skal en dokumentere effekten av lakefrysing
både på tinefersk og dobbeltfryst filet, samt kartleg-ge
kvalitetsforskjeller på klippfisk produsert fra lake-fryst
og tradisjonelt fryst råstoff. Arbeidet skal videre
utrede næringsøkonomiske og andre barrierer for en
overgang til lakefrysing.
Restråstoff
Det er ønskelig å utnytte mer av restråstoffet fra
hvitfisk, både ut fra hensynet til bærekraftig bruk av
ressurser og til lønnsomhet. I prosjektet «Høy ver-diskaping
fra hvitfisk restråstoff» (Prosjekt 901348)
ble det utviklet en prosess som sikrer et smakfullt
proteinpulver fra torskerygger. For å skalere denne
prosessen til industriskala og kartlegge om ulikt
råstoff gir ulike kvaliteter, videreførte FHF dette
arbeidet i 2019 gjennom Prosjekt 901477. Fore-løpige
resultater viser at ulike fangstmetoder og
ulik lagring har stor betydning for kvaliteten på
proteinpulveret. Torskerygger som ble prosessert
raskt etter fangst, hadde best resultat. Utbytte og
sammensetning av produktene for torsk og hyse
var relativt likt, mens smaksprofilen fra hyse ble
oppfattet som mindre attraktiv.
15 FHF Årsrapport 2019 HVITFISK
/
/
/
/
/
/
