Nedbrytbare garn
Garn er et av de viktigste fiskeredskapene i Norge,
spesielt for kystflåten. Torsk, sei, blåkveite, brei-flabb
og rognkjeks er de viktigste arter for disse
fiskeriene. Garnfisket etter blåkveite og breiflabb er
det som produserer mest tapte redskap. Gjennom
dette prosjektet er biogarn testet mht. varighet,
fiskelighet og nedbryting. Prosjektet ble avsluttet
i 2019, og resultater viser at biogarn har dårligere
fangstevne enn tradisjonelle nylongarn, at nedbry-ting
av biogarn ikke gir dannelse av mikroplast-partikler
og at bruddstyrken i biogarn ble redu-sert
med ca. 20 % etter å ha vært et år i naturlig
sjøvann. Resultatene viser også at det er mulig å
benytte mer ressurs- og miljøvennlige garn. Bruk av
slike garn vil kunne redusere såkalt spøkelsesfiskeri
betydelig samt bidra til å redusere plastforsøpling i
havet. (Prosjekt 901200)
Tiltak for å unngå uønsket bifangst i garnfiskerier
Å redusere mengden bifangst av nise er en betin-gelse
for å få miljøsertifisering (Marine Stewardship
Council) for torskefisket, og et tiltak for å unngå
handelsrestriksjoner ved eksport av fisk og fiske-produkter
til USA. Akustiske alarmer på garn, så-kalte
pingere, har vist seg å gi 80–100 % reduksjon
av bifangstene av nise. Målet med dette prosjektet
har vært å se på hvilke implikasjoner bruken av
pingere har for praktisk fiske samt å dokumentere
effekten på bifangst av nise. Prosjektet ble avsluttet
i 2019.
Resultatene viser 70 til 100 % reduksjon i bifang-stene
av nise ved bruk av pingere. Det er lite
merarbeid ved bruken når de først er montert på
korklina. Det har vist seg at pingerne ikke har noen
negativ effekt på fangst av torsk og breiflabb, og
som et eksperiment foreligger det nå en anbefaling
fra forskerne til Nærings- og fiskeridepartementet
om å gjøre pingere obligatorisk i garnfisket etter
skrei i Vestfjorden. For å få data til beregning av
bifangst av steinkobbe og havert foreligger det en
anbefaling fra prosjektet om å øke antall fartøy som
overvåkes, til 60. Havforskningsinstituttet har pla-ner
om å øke antall fartøy i Kystreferanseflåten til
30, men det er uaktuelt å øke utover dette nivået.
Prosjektet anbefaler derfor at 30 fartøy som ikke er
med i Kystreferanseflåten, utstyres med instrumen-ter
for «Remote Electronic Monitoring» (REM). REM
har vært brukt til å overvåke bifangst av sjøpatte-dyr
i danske fiskerier siden 2008. Resultatene fra
eksperimentet med pingere viser en klar reduksjon
i risikoen for bifangst av niser i torskegarn med pin-gere.
Dette vil kunne bidra til å styrke grunnlaget
for miljøsertifisering av torsk. (Prosjekt 901201)
Semipelagisk trål
Semipelagisk trål til levendefiske av torsk er et an-net
prosjekt som tar for seg problemstillinger rundt
fangstkontroll, kvalitet, effektivitet og energiforbruk
innen torskefiskeriene.
Det er gjennomført et tokt i 2019, hvor det ble
gjort nyttige erfaringer med bruk av trål og over-levelse
hos fisken. Nytt tokt i 2020 vil ha fokus på
seleksjon, fangstbegrensning og bruk av kosepose
(sekk med større plass og mindre vanngjennom-strømning)
kontra annen pose. Dette for å øke
overlevelsen og forbedre kvaliteten. (Prosjekt
901351)
Kunstig agn
Linenæringen bruker mange tonn med agn per
år. Den viktigste målsettingen for næringen i en
årrekke har vært å få utviklet et kunstig agn. Dette
er både et spørsmål om pris og en bærekraftig ut-nyttelse
av de marine ressursene. Prosjektet har på-gått
over flere år, og målsettingen er å finne frem til
et effektivt, kunstig torskeagn. (Prosjekt 901145)
Fangstforsøk viser at Ecobait-agn kan erstatte
tradisjonelt agn som akkar, sild og makrell, både
i linefiske og i teinefiske etter torskefisk. Noen
Ecobait-agn har i prosjektperioden vært artsselek-tive
i den forstand at enkelte agnvarianter fisker
hyse, men ikke torsk. Andre Ecobait-agn har også
fisket torsk. I året som har gått, har fangstresulta-tene
vært varierende og må stabiliseres på et høyt
nivå. Både agnproduksjon, pakking, lagring og
konservering av attraktanter og agn må stabilise-res.
Forutsatt tilgang på tilstrekkelig med FoU-ka-pital
mener prosjektleder at det vil være mulig å:
kommersialisere artsselektivt Ecobait-agn til hyse,
brosme og steinbit, kommersialisere Ecobait-agn
som fisker torsk, samt kommersialisere Ecobait-tei-neagn
til torskefisk.
Utvikling og testing av vått mottak om bord i tråler
De siste årene har det blitt jobbet hardt for å bedre
kvaliteten om bord i trålerne. Den største utfordrin-gen
er blod i fiskekjøttet. Dette kommer av stress
og slag/klem under fangsting og lagring. I tidlige-re
FHF-prosjekter har det blitt vist i liten skala at
levendelagring av fisk etter fangsting kan redusere
omfanget av blod i muskel. Målsettingen i dette
prosjektet er å utvikle et system for levendelagring
samt bygge det inn i en ny tråler, for deretter å
foreta testing i stor skala. Prosjektet finansieres av
FHF i samarbeid med Innovasjon Norge og indus-triaktører.
Status i prosjektet er at den nye tråleren
Kongsfjord er ferdigstilt og klar for prøvefiske.
Anlegget for levendelagring er prøvekjørt, og det
ble avdekket en del feil. Disse skal nå være utbe-dret,
og tankene kan fylles, vannet kan sirkuleres,
10 FHF Årsrapport 2019 HVITFISK
/
/
/
/
