Dokumentasjon av sosial bærekraft i norsk fangst-basert
fiskerinæring (SocSus)
Prosjektet hadde som mål å utarbeide et dokument
som viser hvordan sosial bærekraft blir ivaretatt i
norsk fangstbasert fiskerinæring, og som dekker kun-denes
behov for dokumentasjon. Selv om norsk lov-givning
på området sosial bærekraft er relativt streng
i internasjonal sammenheng, er det behov for doku-mentasjon
overfor kundene om hvordan systemet
virker, og ikke minst dokumentasjon av at det virker,
for å sikre markedsadgang også i fremtiden.
Prosjektet ble avsluttet i 2019. Hovedfunn viser at
det er meget liten risiko for at det foregår alvorlige
lovbrudd på området menneskerettigheter, som
frihetsberøvelse, tvangsarbeid eller barnearbeid.
Norge har forskrifter og systemer som dekker hele
spekteret av det som inngår i internasjonale avtaler
rundt temaet sosial bærekraft. Utenlandsk arbeids-kraft
har en noe høyere risiko for å bli utnyttet eller
diskriminert. Prosjektet har fått stor oppmerksom-het
og bidratt til oppmerksomhet omkring temaet
og tiltak for forbedring der det er nødvendig. Pro-sjektet
har også bidratt til bedriftenes håndtering
av spørsmål og dokumentasjonskrav fra markedene.
(Prosjekt 901429)
Fangsthåndtering, volum og kvalitet i hvitfisknæringen
Målet med arbeidet er å bidra med et best mulig
faglig og gjennomførbart grunnlag for en sertifise-ringsordning
med sikte på økt råstoffkvalitet (som
omfatter fangst, fangsthåndtering, bemanning og
utrusting for fartøy som lander fersk hvitfisk), foreslå
kriterier og metoder for måling og gradering av
råstoffkvalitet for hvitfisk landet fersk, og diskutere
om og ev. hvordan prismekanismen kan gi incenti-ver
til høy kvalitet på fersk hvitfisk.
Foreløpige resultater foreligger. Det fremmes for-slag
om å endre forskrifter som vil regulere halstør-relse
og sekkutvidelse i snurrevad, strengere regu-lering
av ståtid for garn, påbudt utblødningsbinge,
forbud mot å levere fisk som ikke er kjølt i is/slurry/
RSW, påbud om lagring av fangst i kasser/kar eller
tanker og innskjerping av regler for sløying, spesielt
når det gjelder åtesprengt fisk.
Det diskuteres muligheter for bruk av et auksjons-system
for å få prismekanismen til å fungere slik at
den fremmer kvalitet. Det samme gjelder måling
av blod i fisk med spektroskopi, som grunnlag for
produksjonsplanlegging, diskusjon med fisker og
prising av råstoff. (Prosjekt 901500)
Kartlegging av investeringer gjort av fiskeflåten,
havbruksnæringen og fiskeindustrien
Hovedmålet i prosjektet har vært å utarbeide en
oversikt over investeringer de siste ti årene innen
havbruksnæring, fiskeflåte og landbasert fiskein-dustri.
Denne kartleggingen omfatter også en
vurdering av investeringenes nytteverdi.
Hovedfunn for sjømatnæringen samlet er at siden
2000 har det blitt investert for over 115 milliarder
kroner i sjømatnæringen. Stabilt høy lønnsom-het
gjør at det ventes investeringer for rundt 14
milliarder kroner i 2019. Viktige drivere generelt er
høy lønnsomhet, stabile rammebetingelser, opp-drettsrelaterte
investeringer i post-smoltanlegg,
utviklingskonsesjoner og investeringer i oppdretts-relatert
skipsfart. Investeringene i sjømatnæringen
har i økende grad blitt rettet mot maskiner/utstyr
og FoU, hvor norskbaserte leverandører er sterke.
Sjømatinvesteringene målt i faste priser er på sitt
høyeste nivå noensinne, drevet av investeringer
innen oppdrett og fiskeindustri. Sjømatinvesterin-gene
tas i stor grad i bruk utenfor de store byene,
så dette er for en stor del distriktinvesteringer.
(Prosjekt 901532)
Kartlegging av andre sjømatnasjoners erfaringer
med grunnrentebeskatning
Målet med arbeidet har vært å gi en relativt kortfat-tet
oversikt over forskningen som er gjort omkring
ressursrentebeskatning i fiskeriene. I tillegg har
man ønsket å skaffe en viss oversikt over erfaringer
fra andre land på området ressursrentebeskatning.
Prosjektet ble avsluttet tidlig i 2019. Alt i alt blir
den overordnede konklusjonen at veldig lite av
den potensielle ressursrenten blir realisert. Følgelig
er den heller ikke tilgjengelig for inndragning og
beskatning, såkalt «rent capture». Hovedårsaken
er overkapasitet og unødvendige kostnader, både
faste og variable. Et gjennomgående resultat både
fra land til land og fra fiskeri til fiskeri er at kapasite-ten
ofte er dobbelt så stor som nødvendig, uansett
om den måles i sysselsetting eller antall fartøy. Dette
resultatet ser også ut til å være ganske stabilt over
tid, selv om det har skjedd en viss forbedring og
strukturering i enkelte fiskerier. Veldig lite av den
potensielle ressursrenten blir realisert – verken i
Norge eller resten av verden. Ressursrenten er ulikt
fordelt, og land med omsettelige kvoter realiserer
mer av ressursrenten. Prosjektet har poengtert at en
ressursrenteskatt i seg selv kan være et virkemiddel
for å realisere ressursrenten. (Prosjekt 901533).
Økonomiske og miljømessige konsekvenser av
reguleringstiltak i fiskeriene
Målet er å analysere de økonomiske og miljømes-sige
konsekvensene av reguleringer og institusjo-nelle
rammer (myndighetskrav) som gjelder for
norsk fiskeri. Herunder analysere hvordan endring
14 FHF Årsrapport 2019 PELAGISK
/
/
/
/
