effekten av tiltakene for å få ned klimasporet og ut-vikle
en forenklet metode for beregning av klimas-poret
til sjømatprodukter. Det er et økende krav
fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere
om å kunne dokumentere klimaavtrykket til maten
vi spiser. Det er også relevant å kunne kartlegge
klimaspor for å kunne gjøre egne strategiske valg.
Prosjektet blir avsluttet tidlig i 2020. Resultatene
er presentert i relative tall i forhold til storfekjøtt.
Innsamling av nødvendige data for beregning av
komplette klimaspor, slik det er gjort i denne ana-lysen,
er svært arbeidskrevende. Det er utviklet en
forenklet metode for beregning av klimasporet, der
vi foreslår kun å benytte de faktorene i beregnin-gene
som bidrar mest til klimasporet for produkter
fra havbruk og fiskeri. Det foreslås å benytte denne
metoden i fremtiden for å få en hyppig oppda-tering
av klimasporet til norske sjømatprodukter.
(Prosjekt 901524)
Konsekvenser for norsk sjømatnæring av bortfall av
EØS-avtalen
Målet med arbeidet er å fremskaffe forskningsba-sert
dokumentasjon på mulige konsekvenser for
sjømatnæringen dersom EØS-avtalen skulle falle
bort. I tillegg skal det produseres en forskningsba-sert
bok om ulike vinklinger på temaet, skrevet av
eksperter på ulike felt.
Norge har over 100 avtaler med EU, og flere tusen
rettsakter som følge av EØS. I et foreløpig arbeids-notat
kartlegges avtalene og rettsaktene med vekt
på relevans for sjømatnæringen. Sjømatnæringen
er berørt av en rekke avtaler og rettsakter, og man-ge
av disse henger sammen med EØS. Gjennom-gangen
utgjør et grunnlagsmateriale for bokens
introkapittel samt analysen av toll og andre forhold
ved EØS i andre kapitler. Tollen for norsk sjømat-eksport
til EU er betydelig redusert som følge av
en rekke avtaler med EU siden 1970-tallet. Den
klart største tollreduksjonen kommer av EØS, mens
fiskebrevet fra 1973 står for en liten del. Dersom
EØS bortfaller, kan også flere av de andre tollre-duksjonsavtalene
bortfalle. Metodegrunnlaget for
analyse av hvordan kostnadene ved grensepasse-ring
for norsk sjømateksport påvirkes av EØS, samt
ulike avtaler og konvensjoner på feltet, er kartlagt i
det foreløpige arbeidsnotatet. (Prosjekt 901550)
SAMEKSISTENS HAVBRUK – VILLFISK
FHF skal bidra med forskningsbasert kunnskap om
sameksistens mellom havbruk- og villfisksektoren.
VIKTIGE RESULTATER OG HENDELSER
• FHF satte av 8 millioner av totalt 24 millioner i
en felles utlysning fra Forskningsrådet om å øke
kunnskapen og kartlegge hvordan lakseoppdrett
påvirker torsken. Prosjektet SALCOD startet i
2019. Prosjektet er et forskningsrådsprosjekt og
er en oppfølging av en tidligere satsing på dette
fra FHF.
• Prosjektet Havplast har identifisert kilder til
utslipp av plast fra næringen og kommet med
forslag om tiltak og indikatorer som kan brukes i
arbeidet med å redusere utslipp.
• FHF har gjennom flere prosjekter bidratt til viktig
kunnskap om effekter av lusemidler på miljøet og
andre marine organismer.
Prioriteringer
• bidra med kunnskap om synergier mellom hav-bruk
og fiskeri
• fremskaffe fakta om mulige effekter av behand-lingsmetoder
mot lakselus på miljø og villfisk
– og utvikle kunnskap om tiltak for å redusere
eventuelle negative effekter
• skaffe kunnskap om hvordan havbruksanlegg
påvirker villfiskens vandring og gyting
• identifisere kilder til plastutslipp fra sjømatnæ-ringen,
fremme forslag til tiltak for å redusere
utslipp og øke kunnskapen om forekomst av
mikro- og nanoplast i fisk
Resultater og aktiviteter:
Effekter av bademidler mot lakselus på embryo-utvikling
hos dypvannsreke
Det er økende oppmerksomhet omkring mulige
negative effekter av kjemikalier som brukes mot
lakselus. Hydrogenperoksid brukes til avlusing av
laks, og det er tidligere vist at middelet kan synke
til bunns når vannsøylen er godt blandet. Derfor
var hovedmålet i dette prosjektet å se om ekspo-nering
for hydrogenperoksid og andre avlusings-midler
hadde effekter på egg og embryoutvikling
hos dypvannsreker. Prosjektet ble avsluttet i 2019.
Resultatene viste at dypvannsreker er følsomme
overfor bademidler, men at toksisiteten varierer
mellom de ulike kjemikaliene. Noen av badebe-handlingene
førte til høy dødelighet ved sterkt
fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. ved
konsentrasjoner som kan gjenfinnes i miljøet etter
utslipp fra behandlingsmerder. Ingen sub-letale
effekter eller tap av egg hos reke kunne relateres til
eksponering for bademidler. (Prosjekt 901425)
10 FHF Årsrapport 2019 FELLESOMRÅDER
/
/
/
